Brudd

Prosjektets kunstneriske tanker

Regi

Barna i Brudd skaper suspens fordi de ønsker så sterkt å endre sine liv eller at livet de lever i endres. De er prisgitt omstendigheter rundt seg. Med fortellergrepet jeg kaller subjektiv tilnærming vil publikum av og til se deres oppfattelse av en situasjon og verden. Dermed vil vi kunne påvirke, forsterke og endre publikums oppfattelse av en situasjon, slik sett vil vi få være med i deres «nærbilder» av deres verden. Dynamikken mellom det subjektive og objektive skal være et gjennomgående grep. Dette grepet vil være teaterforestillingens kunstneriske fortellerpremiss.

Ved at vi opplever deres sorg, mot, handlinger, tidvis subjektivt gjennom deres øyne, er målet at vi påvirkes eller endrer vår oppfattelse av tema, av en situasjon, se det fra en annen vinkel, få øye på noe annet, nyanser, i stedet for å fremvise en følelse eller en rekke følerier. Vi ønsker å komme inn i det intime, private og oppriktige rommet. Slik vikler vi den store fortellingen ut, sammen med dem gjennom de ulike fortellingene fortalt gjennom et skoleår. Vi diskuterer de store spørsmål i det små, og de små spørsmål i det store, uten å ta annen stilling enn å fremkalle de for vårt publikum.

I arbeid som regissør ligger en bevissthet om hva man vil fortelle som grunnpremiss, men også her vil vårt søkelys på fortellergrep – _hvordan fortelle historien bli avgjørende. Evnen til å formidle denne disponeringen i sum, utgjør teaterforestillingen jeg som regissør ønsker å gjennom forprosjektet å realisere.

Forestillingens med sin ambisjon har som hovedmål å kommunisere med barn i alderen 8 år +, vår hovedmålgruppe er barn i alderen 8 – 14 år, men selvsagt også eldre barn, deres foreldre, søsken, familie, venner, lærere, trenere, naboer og samfunnet ellers. Det er denne målgruppen vi ønsker å påvirke, nå ut til, opplyse og invitere inn i teatret og endre og påvirke dem og samfunnet også som sådan.

Personlig heier jeg på alle brudd, skilsmisser i forkrøplete relasjoner, særlig der barn er en del av bilde. Dypest sett skal forestillingen handle om å vokse opp i en moderne verden, der skyggene fra de voksenes liv er det som råder i mange hjem og blant mange unge menneskers skjebne. De voksene har ansvar og barn har rettigheter.

Hvordan jeg arbeider med min regi

Ved systematisk søkelys på situasjon som det overordnete, vil vi se etter det mest interessante fremfor det opplagte og generelle. Dette vil være det bærende i mitt regiarbeid uansett barn eller profesjonelle.

Med barn. Jeg ser eventuelt etter barnets motivasjon som det avgjørende i prosessen med skuespillere. Det vil jeg arbeide mye med. Jeg har lang erfaring med barn i profesjonell sammenheng både som regissør og skuespiller. Det vil eventuelt bli avholdt audition for rollene. Evnen til samarbeide, motivasjon og grunnforståelse for selvstendig arbeidsdisiplin, arbeidsglede og sosial forståelse vil være avgjørende elementer vi vil se etter. En tanke vil være å knytte til oss en regiassistent med erfaring arbeidet barn i en profesjonell plattform.

Å se noen føle noe fremfor å klare å vekke en følelse hos publikum, er balansen man alltid slites med i teaterfortellerkunst. Det være seg i skjæringspunktet mellom tydelighet og overtydelighet, informasjon kontra gjenkjennelse. Som regissør ønsker jeg først og fremst at publikum skal oppleve og føle noe. Her ligger balansepunktet i min regi og ensemblearbeid. Manus og regikonsept skal slik sett fremstå tydelig med sine grep, form og virkemidler, men som skal utvikles av ensemble.

Det er et mål å bli godt kjent karakterene vi skaper, som vi vil bry oss om og heie på.

Jeg sitter på erfaringer som i fortellingene selv, fra begge sider! Jeg er skillmissebarn og har skilt meg som voksen. Jeg er alkoliker barn. Jeg vet m.a.o. noe om hvordan det er å være i en prosess som barn og som voksen. Og jeg kjenner til det å skulle forsøke å være en ansvarlig og rasjonell voksen i en livskrise som et samlivsbrudd nå engang er.

Personlig tror jeg fortsatt på kjærligheten som ledende drivkraften i menneske, til tross for at tvilen noen ganger ikke kommer tvileren til gode. Det kan det bli god dramatikk av.

Tanker om produksjon

Scenografi tanker

Scenegulv merket som en gymsal, med mini tribune, der aktører sitter og går ut og inn av situasjoner og karakterer ettersom fortellingene skrider frem. To dører på hjul som enkelt kan flyttes på rundt i rommet. Et stativ og kurv med klær etc. Og et bord med rekvisitter. Gymsalen skal enkelt bli de ulike rom og hjem vi trenger der dørene flyttes rundt i rommet og danner nye rom.

Andre grep

I boken er det oppsummeringer etter situasjoner der psykolog, helsesøster, advokat og et barnepanel utrykker sine meninger og gir råd. Jeg viser i de første scenene i manus førsteutkast en Psykologen/gymlærer som kommer inn og kommenterer situasjonen som trener. Bruken av et barnepanel er også fremvist i en scene i manus, der en av våre karakterer henvender seg direkte til panelet og spør dem om råd. Dette skal vi undersøke og utvikle bruken av i prøveprosessen som et mulig dramaturgisk supplement i forestillingen. Et bord med fem stoler på den ene siden er barnepanelet.

Forestillingen går gjennom et skoleår, originalt i Norge, men i samarbeide Oslo Nye Teater vil vi legge handlingen til fem bydeler i Oslo. Første skoledag, aktivitetsdag, Halloween, jul, en ukedag, påske, 17 mai og siste skoledag.